RIF logo

Bærekraft

“Bærekraftig utvikling er en utvikling som imøtekommer dagens behov uten å ødelegge mulighetene for kommende generasjoner til å få dekket sine behov”

— Brundtlandkommisjonen

Norges forpliktelser til klima og miljø

Klima og utslipp
  1. Parisavtalen (lovfestet i klimaloven)
  2. Reduksjon i klimagassutslipp på 55 % innen 2030
  3. Klimanøytralt Norge innen 2030 og lavutslippssamfunn innen 2050

Natur og økosystemer
  1. Konvensjonen om biologisk mangfold (CBD) og naturavtalen)
  2. Restaurere minst 30 % av forringede arealer på land og i vann innen 2030
  3. Bedre bevaring av naturområder med 30 % og artsmangfold innen 2030
  4. Langsiktig bevaring av naturmangfold innen 2050

Sirkulær økonomi
  1. Omstilling til sirkulærøkonomi (EUs avfallsdirektiv)
  2. 65 % av husholdningsavfall og lignende næringsavfall skal forberedes til ombruk og materialgjenvinning
  3. 70 prosent av bygg- og anleggsavfall skal forberedes til ombruk og materialgjenvinning

Rapportering og regulering
  1. Taksonomiforordningen (1. jan 2023): Krav til å rapportere på bærekraftige økonomiske aktiviteter

Norge har lenge vært en pådriver for bærekraftig utvikling – men det er fortsatt en lang vei å gå. Skal landet lykkes, må vi skjerpe innsatsen – særlig på klima, natur og sirkulær ressursbruk. Det trengs umiddelbar handling for å kutte utslipp raskt nok og stanse det alvorlige tapet av naturmangfold.


Bygg og infrastruktur påvirker alle: Det står for store utslipp, krever mye ressurser og legger beslag på natur. Samtidig er det avgjørende for trygghet og velferd i hele landet. Derfor er måten vi bygger, vedlikeholder og forvalter på, helt avgjørende for at Norge skal nå bærekraftsmålene.


Skal Norge nå sine klima- og miljøambisjoner, må politikken for bygg og infrastruktur bli tydeligere og mer fremtidsrettet. Det grønne skiftet må bli en reell drivkraft for utvikling og innovasjon. Rammene må legge til rette for:

  1. Mindre naturinngrep og bedre bevaring av økosystemer
  2. Mer sirkulær økonomi – med lavere ressursbruk og mindre avfall
  3. Bygg og infrastruktur som tåler mer ekstremvær
  4. Kutt i utslipp – både i materialer, drift og i hele verdikjeden


Dette krever tydelige krav og riktig regulering:

Vi trenger en helhetlig og forpliktende arealpolitikk som reduserer naturinngrep, fremmer ombruk og styrker samordning på tvers av kommuner og sektorer. Kommunene må forpliktes til å utrede felles løsninger – og belønnes når de samarbeider om natur, arealbruk og klimatilpasning.
Naturinngrep og arealendringer er den største trusselen mot biologisk mangfold i Norge. Derfor må vi stille strengere krav til å begrense inngrep – og bli flinkere til å gjenbruke arealer som allerede er påvirket.

Skal vi lykkes, må kommuner og utbyggere få tydelige føringer og insentiver for å oppgradere eksisterende arealer og bygg, heller enn å bygge nytt på urørt natur. Samtidig må vi slutte å kartlegge bare «viktig natur». Også natur som er forringet eller presset, må inn i vurderingene. Planverket må styrkes med økologiske forpliktelser, slik at naturtap faktisk følges opp med tiltak. Kommuner og statsforvaltere trenger bedre verktøy for å gjennomføre politikken i praksis – inkludert naturregnskap, bedre kartgrunnlag og klare krav i både nye og gamle planer. Til slutt må vi sikre at naturinngrep alltid vurderes grundig – og at teknisk og miljøfaglig kompetanse kobles tidlig på utbyggingsprosjektene. Det gir bedre løsninger – og mindre tap av natur.
Vi kommer ikke i mål med gode intensjoner. Det må stilles konkrete krav til måloppnåelse – ikke bare utredningsplikt. I dag krever regelverket både klimagassregnskap og ombrukskartlegging, men uten krav til faktisk resultat. For eksempel peker Klimameldingen på at opptak av karbon i skog og myr er viktig, uten at det settes tydelige mål.

Skal vi lykkes, må regelverket fremme ombruk i hele verdikjeden, fjerne barrierer og innføre sirkulære krav og støtteordninger som stimulerer markedet. Klimakrav må inn som en forpliktende del av planleggingen, og følges opp gjennom hele prosjektets livsløp.
Klimatilpasningsarbeidet er i gang, men det går for sakte. Allerede i dag koster vær- og naturskader samfunnet 5,5 milliarder i året. Forsetter vi som nå, kan kostnadene nær firedobles innen 2100, ifølge Finans Norge. Mange bygg og anlegg er ikke bygget for det klimaet vi får – med mer nedbør, flom og skred. Derfor må vi stille tydeligere krav i planlegging og prosjektering – og prioritere naturbaserte løsninger. Vann må ses som en ressurs, ikke bare et problem.

For å lykkes må hele forvaltningen få mer kapasitet og kompetanse. Det må bli tydelig hvem som har ansvar for hva, samarbeidet må bli bedre, og staten må bidra med mer støtte – og ta et helhetlig ansvar for at klimatilpasning faktisk skjer i tide.