Bruk pengene der behovet er størst – i transportkorridorer som er avgjørende for forsvar, forsyninger og verdiskaping. Kartlegg hvor det mangler kapasitet, hvilke overganger som svikter, og hva som trengs i en krise – også av materiell og alternative ruter.

Kommunene trenger økonomisk hjelp til å fornye ledningsnettet og sikre fremtidsrettede løsninger. Statlige investeringstilskudd og rentekompensasjon vil gjøre det lettere å prioritere dette arbeidet.

Vannet kjenner ingen kommunegrenser. Kommunene må oppfordres og forpliktes til å utrede felles løsninger – og belønnes økonomisk når de samarbeider.

Mange kommuner mangler gode planer for forvaltning av sine vann- og avløpsanlegg. Her trengs både veiledning og krav – uten en god plan vet man heller ikke hvordan man bruker pengene riktig. Det er ikke på utarbeidelsen av planen kommunen skal spare penger, det er en god plan som skal vise kommunen hvordan de kan bruke pengene riktig.

De neste 20 årene må det investeres titalls milliarder i nye vann- og avløpsanlegg. Mange av prosjektene er så store og komplekse at de ligger langt utenfor det de fleste norske kommuner vanligvis håndterer. Feilinvesteringer i slike prosjekter kan få store konsekvenser for både økonomien og tilliten i lokalsamfunnet.

Ved å ta i bruk ferdig utviklede løsninger og prefabrikkerte bygg, kan Forsvaret kutte kostnader og få byggene på plass raskere. Dette gir også enklere vedlikehold og lavere driftskostnader over tid.

Ikke alle bygg trenger høyeste tekniske nivå. Ved å definere en felles minimumsstandard som ivaretar sikkerhet og funksjonalitet, unngår vi overdimensjonerte løsninger og får mer igjen for pengene.

Mange offentlige bygg står i dag tomme, og kan tas i bruk som støttefunksjoner – for eksempel til trening, administrasjon eller lager. Det gir rask tilgang til kapasitet, sparer miljøet og reduserer behovet for nye investeringer.

Dersom veinett, strøm, vann og avløp er på plass, kan nye bygg settes opp langt raskere – enten det er ved øvelser eller i krise. Dette er spesielt viktig på baser og knutepunkter for alliert mottak og mobilisering.

Med digitale systemer kan Forsvarsbygg følge byggenes tilstand i sanntid og planlegge vedlikehold bedre. Det gir færre akutte reparasjoner, mer målrettet ressursbruk og lenger levetid på byggene.

Kapasiteten i strømnettet må økes, men det må skje klokt. Endre køsystemet for tilkobling til kraftnettet slik at prosjekter med høy samfunnsverdi kommer først. Ta i bruk teknologi som sanntidsmålinger og digital styring for å øke kapasiteten i eksisterende nett.

Gi en uavhengig aktør ansvar for å vurdere hvordan Statnett planlegger og prioriterer investeringer. Innfør systematisk benchmarking av nettselskaper, slik Sverige og Danmark har gjort, for bedre kostnadskontroll og mer målrettede investeringer.

Norge trenger en helhetlig strategi med klare mål for å styrke energiberedskapen og sikre nok kraft til samfunnet. Det handler om å oppgradere vannkraftverk, bygge ut vind- og solkraft og utnytte «grå» arealer bedre – samtidig som kjernekraft blir vurdert som et mulig supplement på lengre sikt.

Farten på bygging av ny kraft må opp. Derfor må det bli enklere og raskere å få prosjekter godkjent. Innfør hurtigspor i konsesjonsbehandlingen for enkle prosjekter, slik Sverige har gjort, med behandlingstid ned mot tre måneder.

Mange vannkraftverk er gamle og kan gi mer effekt og elektrisk kraft hvis de blir oppgradert. Med teknisk opprusting og effektoppgraderinger kan vi hente ut mer kraft – uten store naturinngrep. Energikommisjonen mener vi realistisk kan hente ut 6 TWh innen 2035 – og kanskje ytterligere 3–6 TWh hvis prosessene blir enklere og det blir mer lønnsomt å oppgradere. Ny teknologi og moderne løsninger gjør det mulig å forlenge levetiden, styrke forsyningssikkerheten og bruke anleggene mer effektivt. Dette potensialet utnyttes i for liten grad i dag. Kommunene trenger bedre støtte, veiledning og verktøy for å komme i gang. 

Energieffektivisering og økt bruk av alternative varmeløsninger er blant de mest miljøvennlige og fornuftige tiltakene vi har. For at flere skal gjennomføre slike tiltak, trengs det støtteordninger som gjør det enklere å komme i gang – og rammer som gir forutsigbarhet over tid. Enova må derfor få større handlingsrom og utvikle mer treffsikre ordninger for bygg og industri – særlig for tiltak som kutter unødvendig strømbruk til oppvarming. Samtidig bør strømstøtten og fastprisordninger som «Norgespris», innrettes slik at den belønner lavt forbruk – for eksempel ved å gi mer støtte til husholdninger som bruker mindre elektrisk kraft enn snittet.