Samfunnssikkerhet i urolige tider

En del av Norges tilstand 2025

Siden 2010 har Rådgivende Ingeniørers Forening (RIF) publisert rapportserien Norges tilstand (State of the Nation) – den mest omfattende og systematiske vurderingen av tilstanden til Norges offentlige bygg og infrastruktur. RIF har nå utgitt et ekspertnotat om samfunnssikkerhet og beredskap, som forløper til lanseringen av rapporten Norges tilstand 2025, 10.juni.
Notatet bygger på foreløpige funn og vurderinger i arbeidet, og presenterer RIFs anbefalinger innen fem områder som er avgjørende for samfunnssikkerhet i Norge: vei og jernbane, energi, vann og avløp samt forsvarsbygg. Flere analyser og råd innen disse og flere områder, vil komme i hovedrapporten.
Chapter Icon

Veier og jernbane

- fremkommelighet er avgjørende

Transportinfrastrukturen er avgjørende for mer enn hverdagsmobilitet. Den er en forutsetning for at beredskapen skal fungere når det virkelig gjelder. 
I møte med en mer urolig verden er kravet til en sterk og pålitelig infrastruktur blitt enda viktigere og Norges rolle i NATO er i endring. Med Sverige og Finland som nye medlemmer, har Norge gått fra å være et mottaksland til å bli et viktig transittland for militær støtte til Norden. Det betyr at vi må kunne ta imot og forflytte store mengder personell og materiell internt og på tvers av landegrensene – raskt og sikkert.

Norge må derfor ha robuste veier og jernbane som også kan stå imot flom, ras og ekstremvær – og sikre at tjenester, forsyninger og nødhjelp når frem også under belastning. Når krisen først rammer, er veier og jernbane helt avgjørende for beredskapen. Men det forutsetter at infrastrukturen fungerer – og det gjør den ikke godt nok i dag.

RIFs råd for en trygg og effektiv transportinfrastruktur:

Når veier og jernbane ikke vedlikeholdes, blir de både dyrere å reparere og mindre til å stole på i en krisesituasjon. Skal vi snu utviklingen, må vedlikehold og fornyelse få en større plass i budsjettene enn i dag, og ambisjonene i Nasjonal transportplan må følges opp hvert år.

Særlig for fylkesveiene trengs et krafttak. Mange av dem fungerer som viktige omkjøringsveier og støtter opp under riksveinettet, men forfallet er stort. Innsatsen for å ruste dem opp må økes kraftig.
RIF anbefaler økt samarbeid mellom staten og fylkeskommunene om drift og vedlikehold, ettersom det vil gi stordriftsfordeler som frigjør penger til det som virkelig trengs: å fornye veiene før de forfaller.

Bruk pengene der behovet er størst – i transportkorridorer som er avgjørende for forsvar, forsyninger og verdiskaping. Kartlegg hvor det mangler kapasitet, hvilke overganger som svikter, og hva som trengs i en krise – også av materiell og alternative ruter.

Noen investeringer gir størst samfunnsgevinst i form av reisetid, klima og næringsutvikling – som fullføring av InterCity-strekningene på Østlandet og ny Oslotunnel. Andre er avgjørende for beredskap og forsyningssikkerhet – for eksempel i Nord-Norge og langs grensekryssende korridorer mot Sverige og Finland. Begge deler må prioriteres tydelig – og det betyr at flere andre prosjekter bør settes på vent for få fart på det som haster mest.

Et godt eksempel på hvordan vi kan få mer ut av pengene er «Valdresmodellen». Her bygget Statens Vegvesen ny E16 med enklere standard og bruk av eksisterende trasé, men likevel trygg og fremkommelig – og innenfor en fast økonomisk ramme.

RIF anbefaler også økt bruk av verdianalyser for å optimalisere investeringsprosjekter. En verdianalyse er en teknisk-økonomisk optimalisering av prosjekter hvor man ser på muligheter for både kostnadsbesparende tiltak og økning av nytte som utbygger kan vurdere å implementere før/ved gjennomføring.

Det statlige utbyggingsselskapet Nye Veier AS har vist at vist at det er mulig å bygge vei raskere, billigere og med lavere klimafotavtrykk. Ved å planlegge bedre og prioritere riktig har de spart samfunnet for store summer – samtidig som prosjektene har ført til lavere utslipp og mindre inngrep i naturen. Et tilsvarende statlig utbyggingsselskap for jernbane – «Nye Baner» – kan gi samme effekt: mer jernbane for pengene, bedre fremdrift og mer forutsigbar gjennomføring. Særlig prosjekter med høy beredskapsverdi og strategisk betydning for forsyningssikkerhet og alliert mobilitet bør inngå i en egen portefølje med forutsigbar finansiering.

Chapter Icon

Vann og avløp

- rent vann i urent farvann

Rent vann er en forutsetning for god helse og et velfungerende samfunn. Myndighetene stiller derfor strenge krav til drikkevannskvaliteten, og dermed også til den samfunnskritiske infrastrukturen som skal levere nok vann til innbyggerne.  

Koblingen mellom vannforsyning og beredskap forventes derfor å forsterkes i årene fremover. Kravene i drikkevannsforskriften om at systemene må kunne levere nok og trygt vann til innbyggerne «til enhver tid» innebærer i praksis behov for reservevannforsyning i de fleste kommuner. Noen vil kunne løse dette med reservevannsavtaler med nabokommuner, mens andre vil være nødt til å investere i forsyningssystemene.

Klimaendringer setter samtidig infrastrukturen under ytterligere press ved at vannkildene våre blir mer utsatt for oppblomstringer av bakterier, virus og parasitter som følge av endringer i temperatur og økte nedbørmengder. 

RIFs råd for å sikre trygt vann og velfungerende avløpsanlegg:

Kommunene trenger økonomisk hjelp til å fornye ledningsnettet og sikre fremtidsrettede løsninger. Statlige investeringstilskudd og rentekompensasjon vil gjøre det lettere å prioritere dette arbeidet.
Vannet kjenner ingen kommunegrenser. Kommunene må oppfordres og forpliktes til å utrede felles løsninger – og belønnes økonomisk når de samarbeider.

Regjeringen har selv fått laget en mulighetsstudie (2022) som viser at bedre samarbeid og mer systematisk styring kan gi store besparelser. Et godt eksempel er Grenland, der Skien, Porsgrunn og Bamble vurderer å bygge et felles renseanlegg for sine 100 000 innbyggere . Dette vil koste langt mindre enn om hver kommune skulle bygge sitt eget.

Mange kommuner mangler gode planer for forvaltning av sine vann- og avløpsanlegg. Her trengs både veiledning og krav – uten en god plan vet man heller ikke hvordan man bruker pengene riktig. Det er ikke på utarbeidelsen av planen kommunen skal spare penger, det er en god plan som skal vise kommunen hvordan de kan bruke pengene riktig.

Investeringsplaner må ta høyde for kapasitets- og kompetanseutfordringer i bransjen. Det er ikke bare investeringsmidler som er et knapphetsgode, det gjelder også tilgangen til kompetanse for å planlegge og bygge infrastrukturen.

De neste 20 årene må det investeres titalls milliarder i nye vann- og avløpsanlegg. Mange av prosjektene er så store og komplekse at de ligger langt utenfor det de fleste norske kommuner vanligvis håndterer. Feilinvesteringer i slike prosjekter kan få store konsekvenser for både økonomien og tilliten i lokalsamfunnet.

Det bør derfor utredes om et nytt utbyggingsselskap – for eksempel «Nye Vann og Avløp» eller «VA Norge» – bør få ansvar for de største og mest komplekse prosjektene. På samme måte som «Nye Veier» har spart både tid og penger i veibyggingen, kan et statlig VA-selskap sikre bedre planlegging, høyere kvalitet og lavere risiko for både kommunene og innbyggerne.

Chapter Icon

Forsvarsbygg

- mer forsvar for pengene

Regjeringen har satt i gang et omfattende løft for Forsvaret, med store investeringer i infrastruktur og beredskap. Langtidsplanen for Forsvaret fremhever Forsvarsbygg som en nøkkelaktør i å styrke Norges forsvarsevne. For første gang er bygg og eiendom en eksplisitt del av strategiplanen, noe som understreker hvor viktig moderniseringen av infrastruktur og bygg er. Det er viktig med effektiv forvaltning og rask prosjektgjennomføring i møte med stadig skiftende sikkerhetspolitiske utfordringer.

Mange av Forsvarets bygg har betydelig vedlikeholdsetterslep. Byggene er dårlig isolert, tekniske anlegg er utdaterte, og mange steder mangler det nødvendig beskyttelse mot fysisk og digital risiko. I tillegg skal enkelte lokasjoner som har vært nedskalert i årevis nå oppskaleres – uten at infrastrukturen er rustet for det.

En nylig gjennomført områdegjennomgang av eiendom, bygg og anlegg i forsvarssektoren, bestilt av Forsvarsdepartementet og Finansdepartementet, avdekker at det både er potensial for mer effektiv ressursbruk og raskere beslutninger. Skal vi få mer forsvar for pengene, må det tenkes annerledes. Målet er at Forsvarets store behov skal kunne dekkes raskere og mer treffsikkert.

RIFs råd for mer effektiv utvikling av forsvarsbygg:

Ved å ta i bruk ferdig utviklede løsninger og prefabrikkerte bygg, kan Forsvaret kutte kostnader og få byggene på plass raskere. Dette gir også enklere vedlikehold og lavere driftskostnader over tid.
Ikke alle bygg trenger høyeste tekniske nivå. Ved å definere en felles minimumsstandard som ivaretar sikkerhet og funksjonalitet, unngår vi overdimensjonerte løsninger og får mer igjen for pengene.
Mange offentlige bygg står i dag tomme, og kan tas i bruk som støttefunksjoner – for eksempel til trening, administrasjon eller lager. Det gir rask tilgang til kapasitet, sparer miljøet og reduserer behovet for nye investeringer.
Dersom veinett, strøm, vann og avløp er på plass, kan nye bygg settes opp langt raskere – enten det er ved øvelser eller i krise. Dette er spesielt viktig på baser og knutepunkter for alliert mottak og mobilisering.
Med digitale systemer kan Forsvarsbygg følge byggenes tilstand i sanntid og planlegge vedlikehold bedre. Det gir færre akutte reparasjoner, mer målrettet ressursbruk og lenger levetid på byggene.
Chapter Icon

Kraftsystemet

- kraftgapet må tettes

Norge står overfor en trippel kraftutfordring: Strømnettet er for svakt, ny kraftproduksjon går for tregt, og vi sløser for mye med energien vi allerede har. Uten kraftige grep risikerer vi underskudd på strøm, høyere priser – og tapte muligheter for ny industri og verdiskaping. Derfor må vi tenke helhetlig: om nettet, om produksjonen og om hvordan vi bruker strømmen.

Norge må ikke bare bygge ut nettet og produsere mer kraft. Det raskeste og rimeligste grepet vi har, er å bruke energien smartere. Energieffektivisering og økt bruk av varme der dette er rasjonelt må derfor bli en langt viktigere del av kraftpolitikken.

Byggene våre står for nær halvparten av det elektriske kraftforbruket i Norge. Likevel går energieffektiviseringen altfor tregt – selv om vi vet at over halvparten av energibruken i bygg kan kuttes med kjent teknologi og rehabilitering . Den største enkeltposten er oppvarming, og det brukes fortsatt mye elektrisk kraft – også der andre løsninger finnes.

RIFs råd for å sikre et stabilt kraftsystem:

Kapasiteten i strømnettet må økes, men det må skje klokt. Endre køsystemet for tilkobling til kraftnettet slik at prosjekter med høy samfunnsverdi kommer først. Ta i bruk teknologi som sanntidsmålinger og digital styring for å øke kapasiteten i eksisterende nett.
Gi en uavhengig aktør ansvar for å vurdere hvordan Statnett planlegger og prioriterer investeringer. Innfør systematisk benchmarking av nettselskaper, slik Sverige og Danmark har gjort, for bedre kostnadskontroll og mer målrettede investeringer.
Norge trenger en helhetlig strategi med klare mål for å styrke energiberedskapen og sikre nok kraft til samfunnet. Det handler om å oppgradere vannkraftverk, bygge ut vind- og solkraft og utnytte «grå» arealer bedre – samtidig som kjernekraft blir vurdert som et mulig supplement på lengre sikt.
Farten på bygging av ny kraft må opp. Derfor må det bli enklere og raskere å få prosjekter godkjent. Innfør hurtigspor i konsesjonsbehandlingen for enkle prosjekter, slik Sverige har gjort, med behandlingstid ned mot tre måneder.
Mange vannkraftverk er gamle og kan gi mer effekt og elektrisk kraft hvis de blir oppgradert. Med teknisk opprusting og effektoppgraderinger kan vi hente ut mer kraft – uten store naturinngrep. Energikommisjonen mener vi realistisk kan hente ut 6 TWh innen 2035 – og kanskje ytterligere 3–6 TWh hvis prosessene blir enklere og det blir mer lønnsomt å oppgradere. Ny teknologi og moderne løsninger gjør det mulig å forlenge levetiden, styrke forsyningssikkerheten og bruke anleggene mer effektivt. Dette potensialet utnyttes i for liten grad i dag. Kommunene trenger bedre støtte, veiledning og verktøy for å komme i gang. 
Energieffektivisering og økt bruk av alternative varmeløsninger er blant de mest miljøvennlige og fornuftige tiltakene vi har. For at flere skal gjennomføre slike tiltak, trengs det støtteordninger som gjør det enklere å komme i gang – og rammer som gir forutsigbarhet over tid. Enova må derfor få større handlingsrom og utvikle mer treffsikre ordninger for bygg og industri – særlig for tiltak som kutter unødvendig strømbruk til oppvarming. Samtidig bør strømstøtten og fastprisordninger som «Norgespris», innrettes slik at den belønner lavt forbruk – for eksempel ved å gi mer støtte til husholdninger som bruker mindre elektrisk kraft enn snittet.

Norges tilstand

Samfunnssikkerhet i urolige tider

Hele rapporten er tilgjengelig om

00
Dager
00
Timer
00
Minutter
00
Sekunder